Sukkersøte...

...er veldig mange av bloggene jeg leser...og jeg tar meg selv i å tro at hverdagen til de jeg leser mest virkelig er så rosenrød

Vi har alle våre hverdags utfordringer, og livet er så mye mer enn bare interiør kjøp, designer klær til barna, og å prøve ett liv der alt er "perfekt".

Etter gårsdagens innlegg tenker jeg at....NEI...livet vårt er ikke rosenrødt hele tiden, og bloggen min kan ikke være personlig om jeg bare skulle framstille ett slikt liv.



Vi er en familie på tre med ett liv som alle andre...stress til barnehage, trassig fire åring som nekter å kle på seg, ulike familieproblem, klesvask i store mengder....samtidig som vi oftere har gode dager med verdens herligste gutt, og alt det herlige livet har å by på.

Er det noen andre som er innom her som har tanker om dette?

Hjerteskjærende...

Jeg kom over dette bilde i en kampanje som fosterhjems tjeneste har laget til...og jeg ble regelrett kvalm.

De som vil bli fosterforeldre har allerede skaffet seg info om dette, og gjør nok det de kan for å komme i kontakt med bufetat. Det skal ikke være nødvendig med slike hjerteskjærende kampanjer for å få folk til å bry seg om noen som trenger omsorg...

Å bli fosterforeldre er noe vi har jobbet for lenge, og det er ingenting i veien for at vi kan være fosterforeldre for barn som trenger det...dessverre får vi ikke lov til å være det for han som vi vil ta vare på...av de mest tåpelige grunnene man kan tenke seg...det faktum at vi allerede er i familien hans, at vi er så heldige å ha lille diamant i livene våre og at mine foreldre gjennomgikk en skilsmisse for på 80-tallet...

Men jeg er ikke kjent for å gi meg...og til dere som er innom her og vet hva dette handler om... Vi kommer aldri til å gi oss, og om systemet så må endres skal jeg gjøre det som må til.



Hjertet skal vite at vi bryr oss om han, savner han og alltid kommer til å følge han på livets vei.
Forhåpentligvis går tiden fort så vi snart vandrer videre sammen.

Den som sover...

...synder ikke....:)

Solen skinte i går, og vi var ute hele dagen...så lillegull sovnet før forstøverapparatet var ferdig med gårsdagens dose.





Pollen er her for fullt, og det tar på en liten kropp som er plaget med både allergi og astma.

Godt er det iallefall at solen skinner oppi dette:)

Sommer følelse...

...er barfot i sommerklogger...



Lille diamant har feber..men er ikke sikker på om det er forkjølelse eller pollenallergien som har slått ut for fullt...heller mot det siste da hans høyeste ønske i dag er å bade ute..., vi nyter solen iallefall:)

Håper alle andre har en like herlig sommerdag som vi har!

Hipp Hurra for konfirmanten!

..en av lille diamants helter var konfirmant i dag, og vi feiret stort!

Bordet var pyntet med lyseblå orkideer...tror det er de fineste jeg noensinne har sett, og så himla spesielle...passet ypperlig til en spesiell dag:)



Jeg blir bare mer og mer stolt av gutten min...vokser vel og merke altfor fort...men utvikler seg i racerfart. Spesielt stolt er jeg nok fordi lillegull hadde en start som ikke alle andre har. Med hjerneblødning i en alder av 6 uker var det ingen garanti for at han ville ha samme motoriske utvikling som andre barn...

...og allikevel utvikler lillegull seg akkurat som andre 4 åringer og er for mammaen sin verdens flinkeste lille gutt:)

The story..

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I've been
And how I got to where I am
But these stories don't mean anything
When you've got no one to tell them to
It's true...I was made for you



I climbed across the mountain tops
Swam all across the ocean blue
I crossed all the lines and I broke all the rules
But baby I broke them all for you
Because even when I was flat broke
You made me feel like a million bucks
You do
I was made for you



You see the smile that's on my mouth
It's hiding the words that don't come out
And all of my friends who think that I'm blessed
They don't know my head is a mess
No, they don't know who I really am
And they don't know what
I've been through like you do
And I was made for you...

Fiiine sangen....

Neste måned....

sier vi Ja til hverandre...



"p.s.I love you" går på tven i kveld...og tårene triller... Med ei venninne som har opplevd ett ubeskrivelig tap som minner altfor mye om denne filmen blir den enda sterkere enn den var før...tårene triller for henne i kveld, og samtidig er jeg så himla takknemlig for at jeg har funnet min Gerry <3