Gleder oss...

… veldig til jul vi.. Herlige julebildet av lillegull fra i fjor..nå venter vi bare på pakke fra Usa skal komme så vi får årets julekort klare. God førjulstid!

Savnet...

er ekstra stort ved spesielle høytider…og spesielt nå når vi går både bursdager, og jul i møte… Nok en haug med datoer som er viktige for vår familie, og lillegull får ikke delta.. får ikke lov å treffe oss.. Generellt ingenting. Flott om dere som har satt han i denne situasjonen bruker enda mer tid på bloggen min, patetisk nok. Masse interesant å lese her for de som bryr seg om familien vår. Vi kan ikke være mer glad for at Solveig Horne er blitt barne og familieminister… hun støttet oss i kampen for å bli fosterforeldre, og nå har hun om mulig enda mer makt enn tidligere. Og er vi riktig heldig så blir apellen vår tatt opp, omdiskutert og endelig satt på dagsorden. Vi har ikke partsrettigheter nei, men vi har så mye annet… Vi har kjærlighet, omsorg og savn etter en liten skatt som burde fått bodd hos sin tante og onkel… Og ikke hos fremmede som får betalt for å ha han. Lille skatten begynner å bli stor..og om ikke vi kommer oss noen vei skal han få verdens fineste album.. med dokumentasjon på ALT vi har gjort for å vise at vi er her for han, og alltid kommer til å være det. Det er ikke, og har aldri vært hans feil at ting er som de er, og han fortjener det aller, aller beste…

…sin FAMILIE!

Lykke..

Jeg føler meg som verdens heldigste jente for tiden.. det er en stund siden sist bloggen ble oppdatert, men jeg tenkte det var på tide nå. Vi har hatt en fantastisk høst.. en viktig avgjørelse ble tatt i retten dette året, og nå håper vi bare at min kjære familie kan få ro og fred en stund..og at kjærligheten nok engang seirer.

Det viktigste som har skjedd er allikevel underet vi skal få oppleve i mars... Etter 7 prøverørsforsøk med tårer...smerter...håp og lengsel er vi så heldige at vi skal få bli foreldre til to nydelige hjerter. Lillegull skal bli storebror til en liten gutt, og en liten jente (iallefall slik det ser ut nå..hun er litt sjenert.)

Vi var på ultralyd i går, på selveste bursdagen min... og det var en fantastisk opplevelse. Å se de små romstere, og være like perfekt som skatten min var for snart 7 år siden i magen min, er for meg ett under og ett mirakel vi nesten mistet troen på. Jeg kunne ikke fått en bedre bursdagsgave.. Disse to er høyt ønsket og vi lengter etter å få treffe de. Enn så lenge skal jeg prøve nyte graviditeten. Det har vært noen tøffe uker med ekstrem svangerskapskvalme og sykehusinnleggelse... Men vi er allikevel så lykkelige, og takknemlige for at vi får oppleve dette sammen.