Det finnes ingen ord...og jeg klarer ikke tenke på annet. Med takknemlighet for at vår venninne ble bevart, og at dyktige leger klarte fikse henne, skal vi sette pris på at vi var blant de heldige.
Vi prøver å skape en normal hverdag igjen..det er på ett vis godt å se at alle i Norge bryr seg mer om hverandre etter dette. Lillegull og jeg var i byen i dag, og folk viser godhet på en annen måte enn før..et smil her, et varm blikk der og en stillhet jeg aldri har opplevd før i Ålesund.
Jeg klarer ikke slutte høre på denne sangen, den setter ord på mange av mine følelser...
Selv om det utenkelige har skjedd, har det skapt ett samhold og en barmhjertighet jeg aldri har sett lignende til.
Vi er ett lite folk, men jeg har aldri vært så stolt over å være norsk som jeg har vært i disse grusomme dagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar