...men fremdeles bæres det på et savn som bare blir sårere og sårere...
Vi savner gullklumpen, og skulle ønske tiden gikk fortere...samtidig som den godt kunne stoppet opp..sånn cirka i slutten av april i fjor..
Vi hadde lillegutt på låns, og kjente på følelsen av familie, nærhet,trygghet, omsorg og ikke minst kjærlighet.
Dette ble brått revet vekk fra oss, og vi sitter igjen med en følelse av uforståelighet og bitterhet. Vi savner gullklumpen og snart nærmer det seg nok en bursdag uten at vi får feire han.
Det er vondt og urettferdig.
I morgen starter jeg på utdanning som kanskje kan bringe oss videre, og gi meg mer forståelse...og om ikke annet...mer kunnskap om riktig vei framover.
Vi savner deg gullgutten våra <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar