Takknemlig

For ett ufattelig år det har vært og så heldige vi er! Den største gaven vi kunne få var våre to små..og når vi i tillegg er velsignet med verdens beste storebror kan man ikke annet enn å være utfattelig takknemlig. Det var en veldig spesiell opplevelse å få disse to.. ikke bare har vi vært igjennom utallige skuffelser og nedturer de siste tre årene og så fikk vi to mirkaler på en gang.

Min veldig kjære morfar ble ordentlig syk i februar..og siden jeg var 7 måneder på vei med våre to små så hadde jeg mulighet til å tilbringe dagene inne hos han.. 

Jeg hadde med "vår"musikk, bøker, og sjokolade..Satt hele dagene og skvaldret med han.. mye monolog men jeg håper og tror han hørte meg. 

26 februar spiller jeg en av sangene våre, og nynner med… pusten hans ble mye kortere og jeg sa ifra til mamma med en gang.. rev istykker den røde ledningen som alltid er ved sykesengene… Sykepleierne kommer inn, og vi må vente på gangen…det tar knappe ett minutt før vi får beskjed om å komme inn fort… Morfar forsvinner fra oss..

Jeg tar hånden hans, mens mamma holder godt rundt han… gjentar gang på gang hvor glad jeg er i han, og lover at vi skal ta vare på mormor.. Da åpner han øynene sine, ser på meg og tar sin siste pust.

Mormor ble med oss hjem, og hun sov her hos oss.. Mens jeg lager frokost til henne dagen etter så får jeg så vondt i magen. Etter mye medisiner grunnet svangerskapskløe og forhøyede leververdier så tenkte jeg at dette nok ble enda en dag med dårlig mage. 

Smertene øker på, og jeg blir bekymret for de to små..spesielt med tanke på fallet jeg hadde ned trappen noen uker tidliger. Ringer inn og siden det var rolig på føden fikk vi komme inn. Min kjære mann kommer og henter både mormor og meg…kvart over elleve er mormor hjemme, halv tolv kom jeg inn til jordmor..og ingen av oss tror det er fødsel. 

Kvart på tolv viser det seg at fødselen er igang og allerede klokken tolv har jeg full åpning. Rommet er fullt opp med leger, barnepleier, anestesilege og jordmødre. Rekker ikke engang sette epidural før de små ville ut. Jeg gråt for jeg hadde ikke tid til dette nå..hadde jo lovet jeg skulle være med mormor på møte med begravelsesbyrået…Men trøst av mannen og jordmor så kom vi oss igjennom. Sorgen og smertene tok overhånd den ene timen dette varte.. 

27 februar 2014

12:34 kom nydelige prinsen, Lorentz Amadeus, 

12:40 kom verdens skjønneste jente,  Angelica Christin til verden.

Lille prinsen ble oppkalt etter oldefar som jeg er sikker på reiste opp for å hjelpe disse to til verden..Morfar ville alltid alle skulle være glade, så e har lyst å tro på at han sendte disse to til oss litt før tiden så vi skulle ha en fantastisk glede i den dype sorgen over han.

Morfar var den snille, den trygge, den morsomme, den alltid blide og den omsorgsfulle.. Han var så mye mer enn bare en bestefar.. han var morfar..

For meg var han min trygge havn, den jeg alltid gikk til for å få trøst om det var noe, han som alltid sa: "det går bra ditta her jenta mi.. morfar e her og skal hjelpe så godt e kan. Ditta ordna seg".. selv om det ikke alltid gjorde det så var det en trøst i seg selv.

Jeg kunne skrevet en hel blogg om hvem morfar var, og alt han var for meg.. men han trenger bare ett ord for å beskrives.. underbar.

Unik for meg og dypt savnet.

                             

                                                     

                                                       Jeg tørker tårer ved kisten din.
                                                       Du er ikke der, men i sjelen min.
                                                       Du lever fortsatt i solens skinn,
                                                       i snøens glitter, i våre sinn.
                                                   
                                                      Med rynket hud og med hår i hvitt.            
                                                      Du ledet meg med trygge skritt.
                                                      Fortalte klokt og bygde bro.
                                                      Fra deg til meg, fra da til no.
                                                   
                                                      Du holdt meg på ditt trygge fang.
                                                      Eventyr og barnesang.
                                                      Spant tråder inn i sinnet mitt.
                                                      En styrkens vev når alt er stritt.

                                                      En rose ligger på kisten din.
                                                      Den hvisker varmt i den kalde vind.
                                                      Sov søtt du kjære morfaren min.