En reise som man ikke var forberedt på...

For dere som kjenner oss så vet dere at dette har vært en fryktelig tøff uke...fylt med frustrasjon, redsel,tårer i fortvilelse, stress og ikke minst bekymring for en liten tass vi alle er så glade i.

Den skjøre diamanten vår er borte fra oss.. og tante, onkel og lille diamant gjør alt vi kan for å vise hvor viktig han er.
Vi gir ikke opp skatten vår..går reisen vår som vi så inderlig håper på så er han snart her hos oss.

Jeg hadde ikke hatt det godt uten den herlig gjengen med venner som vi har valgt til vår ekstra familie. Dere er unike og jeg hadde ikke vært den jeg er uten dere..og ikke hadde jeg kommet meg så langt som jeg føler at jeg har uten dere.
Ikke bare er dere fantastiske mot lille diamant men dere er der uansett...det være seg vanskelige stunder likeså som herlige og vidunderlige stunder.
Jeg er dere evig takknemlig og hver enkelt av dere vet så inderlig godt hvor glad jeg er i dere.

Familie er noe man skal ta vare på..både den familien man velger selv og man skal også vise takknemlighet for den familien man har blitt tildelt.De er med på å forme oss og gjøre oss til de menneskene som vi alle er.

Jeg kan si med hånden på hjertet at selv om vi har hatt fryktelig mange tunge stunder i vår familie og vi har vært fra hverandre til tider..så er jeg fremdeles glad for at min familie er min.. Jeg har blitt den jeg er,lært det jeg har og dette ville jeg ikke vært foruten.
Det er i tunge stunder man lærer hverandre ekstra godt å kjenne og det er også når man har opplevd vanskelige situasjoner at man setter enda mer pris på de gode stundene.

Selv om venner er familien man velger selv har man ett behov for å vite hvem "sine"er.
Bekreftelse på hvor man kommer fram, hvem man er skapt av, hvem som har samme blod i sine årer som seg selv og ikke minst kjenne sin egen historie.

Det er vel en grunn til at man sier at ting har en affeksjonsverdi...slik som en ting man har arvet. Is skålene som var dekorert med de flotteste damene som bar nyyyydelige kjoler i alle slags farger..de skålene man alltid fikk servert verdens beste jordbær is i som liten, lukten av nylaget kakao og varme boller i mormors go'kopper...alt dette som bringer fram følelser for iallefall meg.. fra en tid som ikke er der lenger. Gode følelser og uvurderlige minner.

I en familien deler man minner og historier...dette er verdifullt og unikt...



... Akkurat som den lille diamanten jeg ikke klarer slutte tenke på.