Hjertet fyller 3 år.

I dag har noen vi er glad i mistet alt...og det som betydde alt...og bølgene av denne hendelsen slår også oss over ende.
Et lite hjertebarn som vi er ubeskrivelig glad i er ikke lenger under familiens vinger..men med fremmede og under en etat som jeg ikke lenger vet hva jeg mener om...

Gullungen vår feirer sin 3 årsdag i dag, og vi måtte ferie dagen hans med å sende gaver med en hurtigbåt...



I går rant tårene mens jeg skrev bursdagskortet..dette skal være en lykkelig dag..men den er blitt knust ned til noen vondt, sårt og utilgivelig.

Jeg har alltid trodd på det gode i mennesker...og tror fremdeles på det...men klarer ikke forstå hvorfor det er så mye ondskap i verden...som rammer hardest de som minst fortjener det...



Slik så rosene våre ut når vi kom hjem...og jeg vet ikke om det symboliserer tankene mine om dagen i dag...den store, flotte og ruvende rosen står høyt og flott...mens de som fremdeles ikke er slått ut i blomst er kommet så langt ned at de ikke klarer stå imot glansen til den store rosen..og faller...

Hjertet mitt gråter i dag...både for den lille og store gutten som jeg deler en fortid med.
For den lille kan og skal vi fremdeles kjempe...men for den store kan jeg ikke gjøre annet enn å håpe...håpe på at han en dag forstår, innser og klarer endre livet sitt..

....kanskje bak regnbuen?